hholen |
Gründer i Viva Labs. Vi lager smartere hjem, helt enkelt. Skriver om internet of things, startups og markedsføring. Du burde følge meg på twitter. |
Mange produkter har lovet å “fikse epost”, men uten unntak har de komplisert situasjonen mer enn de har løst den. Etter 14 dager med Mailbox tror jeg at svaret endelig er her. Har du gmail og bruker innboksen din som todo- og huskeliste, kan Mailbox være redningen.
Det er en enkel sak å sette i gang med Mailbox når du først har kommet deg igjennom køen. Det første steget innboks-selvmord — alt må flyttes til arkiv. Hvis du, som meg, har har latt alt av interesse ligge i innboksen, kan det føles skummelt, men er en nødvendighet for å få oversikt (og ingen epost forsvinner).
Deretter er det en enkel prosess som må følges. Epost i Mailbox har en av tre tilstander: aktiv, utsatt eller arkivert. Trenger du å følge opp eposten, lar du den ligge som aktiv i inboksen eller gir den et oppfølgingstidspunkt. All annen epost arkiveres.
De tre knappene øverst lar deg se og søke i aktiv, utsatt og arkivert epost. Dessverre har ikke Mailbox tilgang til gmails fantastiske mailsøk, så det kan være verdt å la gmail-appen bli på telefonen bare for det.
Det er en enkel og intuitiv løsning, og man blir raskt vant til det. Det er denne korte læringskurven som gjør Mailbox annerledes enn tidligere forsøk. Det tok meg under en dag å komme inn i systemet, og kun en dag til før jeg ikke kunne se for meg epost uten denne løsningen. Jeg har en helt ny oversikt over innboksen og føler meg sikker på at jeg svarer på det som trengs. I og med at kun det som skal følges opp ligger der, trenger jeg ikke bekymre meg over at en viktig epost blir dyttet ned og bort av strømmen av ny post.
Får du flere hundre epost om dagen, kan det så klart være lurt å sette opp noen filtere som gjør grovarbeidet for deg først. Det kan hende du kan leve uten alle sosiale medier-oppdateringene rett i innboksen for eksempel.
Det er egentlig bare et problem med Mailbox, nemlig at tjenesten legger en server mellom deg og Google. Dette utgjør en potensiell sikkerhetsrisiko, og man bør være bevisst på dette hvis man velger å bruke Mailbox.
Kaffe-fetishisme på sitt ypperste. Tror kanskje vi må kjøpe en sånn til kontoret.
Det er slik DigiPost burde vært. En løsning som faktisk løser et problem folk flest har. via Swiss-Miss
Design er både en kunst og et håndverk. Det er langt mellom å visualisere noe i hodet sitt og å få det ned på papiret. For nystartede bedrifter med ønske om en god visuell profil men uten interne designferdigheter, kan dette være en utfordring. Små budsjetter gjør norsk designhjelp uaktuelt. Heldigvis er globalisering din venn, og du kan få en logo designet i utlandet for det et norsk designbyrå fakturerer for kaffe. Prisen du betaler er at du må ta mer av prosessansvaret; rollen som rådgiver, konsulent og prosjektleder må du ta selv.
Da vi i Viva skulle få laget vår nye logo, gikk vi til Dribbble for å finne hjelp. På Dribbble laster flinke designere opp bilder av design de har gjort. Fordi medlemskap krever at du har blitt invitert av et eksisterende medlem, kan du forvente et høyt nivå på arbeidet. Velger du å bruke Dribbble, anbefaler jeg å investere i et pro-abonnement. Det koster bare $20 og gir deg mulighetene til å søke på nøkkelord og sende så mange meldinger til designere du bare vil. Her er fem ting vi lærte i vår designrunde:
1. En designer kan ikke alt: velg riktig person for jobben
Det er utrolige mange bra designere på Dribbble, og det kan være litt overveldende. Det er lett å velge folk som lager bra design innen et området, men som kanskje ikke er eksperter på det du trenger. Vi gikk en liten bomtur med en appdesigner som dessverre ikke var god på illustrasjoner og design. Nøkkelen ligger i å finne en designer med god portefølje innen det du ser etter.
2. Bruk lang tid på å utvikle brief (og ikke vær redd for å være overtydelig)
Det første dere bør gjøre er å bli internt enig om hvilket inntrykk dere ønsker å gi. Bruk tid på dette og pass på at dere har samme tilnærming. Når det er i boks, må dere skrive dette ned på en måte som andre forstår. En god tilnærming kan være å dele det inn en del med store ord og følelser og en del med konkrete eksempler. Referer til fonter dere liker, logoer dere synes er bra og farger som passer. Pass på å teste dette, det du tror er klart kan være ullent for andre.
3. Bestem om du trenger mer enn bare logo
Tenkt godt igjennom hva dere trenger før dere sender endelig bestilling. Er det bare logo eller trenger dere visittkort, facebookbanner, bakgrunner eller annet? Definer det i briefet og få en totalpris.
4. Lag en fremdriftsplan og gå sakte fremover
Vi opplevde at designerne gikk for fort frem og endte opp med “ferdige logoer” ved første forsøk. Definer en fremdriftsplan for designeren og utfordre henne på å starte med 5-10 forskjellige retninger på en veldig enkelt skissenivå. Slik kaster du ikke bort tid på feilsteg og gir det selv tid til å tenke deg om.
5. Vær grådig
Selv med alt forarbeidet i verden kan det hende at du trår feil. Derfor kan det være lurt å ansette to designere. Med en totalpris på under 5000 kroner per designer er det billig å ikke legge alle eggene sine i en kurv. Du vil bli utfordret på forskjellige måter av begge designerne, så sluttproduktet blir sannsynligvis bedre.
Jeg håper disse tipsene kan hjelpe deg til å få best mulig resultat, enten du skal lage logo, app eller webside. Vær en streng prosjektleder og en snill kunde med mange, gode tilbakemeldinger, så vil du ende opp med noe du er fornøyd uten å bruke hele budsjettet ditt!
Enig? Uenig? Lyst til å prate? Si hei på twitter da vel.
I 2012 ble internet of things endelig populært. Kickstartersuksesser skulle koble den virkelige verden til internett, konsulentselskapene skrev dyre rapporter og det ble temaet for Le Web-konferansen i Paris. Det rapporteres at 2013 blir året internet of things blir folkeeie.
Saken er bare at det allerede har vært det en stund, vi har bare vært distrahert av at vi trodde det var synonymt med internettkjøleskap. Er du treningsnarkoman, har du sikkert brukt en Fitbit, Up eller Fuelband og kanskje veier du deg på en WiThings-vekt. Tar du bussen har du klaget over sanntidsinformasjonen til Ruter. Du har sikkert fulgt en pakke steg for steg på sin vei til huset ditt og trafikkinfo på Google Maps har du kanskje også brukt.
Alt sammen er internet of things i dagliglivet ditt. Internettilkoblende objekter som samler og deler informasjon. Men det er ikke det mest vanlige eksempelet. Det er smarttelefonen - en kraftig datamaskin, full av sensorer og kontinuerlig tilkoblet internett. Over 70 % av oss har skaffet en slik, og snart har alle det.
Internet of things handler nemlig ikke om å koble flest mulig ting til nettet, selv om tall mellom 20 og 50 milliarder innen 2020 dukker opp konsulentenes rapporter. Det mulighetene som dukker opp når objekter får sensorer og har en oppfattelse av omgivelsene som gjør dette spennende. Fremtiden ligger i de tjenestene vi kan utvikle for å utnytte dette, og med smarttelefonen er vi ikke nødvendigvis begrenset av utfordringene som hardwareutvikling skaper. Highlight var tidlig ute med utnytte mulighetene, men et av de beste eksempelene er Google Now, en tjeneste som hele tiden reagerer på omgivelsene dine og gir råd og informasjon spesialtilpasset situasjonen.
Det er likevel bare første steget. Den virkelige revolusjonen kommer når situasjonen tilpasser seg deg. Når smarttelefonen din kobler seg til et nettverk av andre objekter, kan butikker gir spesifikke tilbud, huset ditt tilpasse seg dine behov og bilen din reagere på forventende værforhold eller møter i kalenderen din. I fremtiden skjer tilpasningene uten at du må gjøre noe. Hvordan vil du at verden skal tilpasse seg?
Research er den beste måten å ikke si nei på. Research hjelper deg å unngå valg. Store selskaper elsker research, det er ufarlig, men gir inntrykk av fremdrift, noe å presentere i neste møte. Hvorfor si nei, når du kan se nærmere på senere?
Gi research et par uker. Det du ikke vet etter da, kan du lære deg når problemet dukker opp. Sitter du igjen med sentrale, ubesvarte spørsmål har du avdekket en utfordring med ideen din. Løs det - ikke les om det, ikke tenk på det, løs det. Så kan du gå videre.
Går du videre - sender du ideen din ut i verden - kan du endelig teste.Testing er research sin nyttige bror. Testing gir svar. Svaret kan være nei, men da vet du det.
Men for å teste må du være der ute.
Det hjelper ikke at man har et poeng, når man bruker anekdoter som bevis. http://read.bi/LY8KNo. Oppdatert: Og Ad Contrarian har sett på tallene og heller kaldt vann over hele greia: http://adcontrarian.blogspot.no/2012/06/tv-getting-ready-to-die-again.html
